Nytt fra forskningen om digital dermatitt
Norge er det ca. 12 prosent av besetningene med årlig klauvskjæring som har fått påvist digital dermatitt.
Norge har nå rundt 70 profesjonelle klauvskjærere som registrerer i en felles nordisk KlauvApp og sender data fra klauvskjæring direkte til en database som kommuniserer med både Kukontrollen og Storfekjøttkontrollen. De fleste av de 70 er sertifiserte, det vil si at de har gjennomgått et opplæringsprogram som avsluttes med eksamen.
God opplæring er viktig for rett diagnose. Det er dessuten svært viktig for kvaliteten på innrapporteringene at klauvskjærer tar seg tid til å se etter klauvsjukdom. For å avdekke digital dermatitt (DD) må huden i og rundt klauvspalten være tilstrekkelig rein. Det er behov for godt lys og inspeksjon av selve klauvspalten.
.png)
Figur. Andel norske besetninger med digital dermatitt (DD) med minst én innrapportert klauvskjæring hvert år.
Figuren viser andel unike norske besetninger med DD med minst én innrapportert klauvskjæring hvert år.
Internmasjnal konferanse om halthet
.jpg)
Det er nå rundt 70 profesjonelle klauvskjærere som registrerer i en felles nordisk KlauvApp og sender data som kommer inn i Kukontrollen eller Storfekjøttkontrollen.
Foto: Rasmus Lang-Ree
Annethvert år holdes en internasjonal konferanse om halthet hos drøvtyggere (International Conference on Lameness in Ruminants). Mange foreleste også denne gangen om DD. Men fortsatt er mange spørsmål ubesvart med hensyn på hvordan en effektivt kan stoppe sjukdommen fra å etablere seg i nye besetninger og også sanere besetninger med sjukdommen. Flere hadde studert bakteriesammensetning i DD-lesjonene, og det var også flere forelesninger om automatisk deteksjon av halthet og klauvsjukdommer, inkludert DD.
DD utbredt også hos slakteokser
En fransk studie viste at DD er blant de klauvsjukdommene som er utbredt, også blant slakteokser. Hele 34,4 prosent av oksene hadde DD på slaktetidspunktet. Studiet konkluderte ellers med at både infeksiøse og ikke-infeksiøse klauvlidelser er utbredt hos franske slakteokser, og mange av disse er viktig årsak til halthet. Risikofaktorer for DD hos slakteokser ble i et annet fransk studie identifisert som høy dyretetthet, temperatur over 40 grader på strø, flytting av dyr innad i besetningen uten å skifte strø, høy grad av sammenblanding av dyr fra flere besetninger i samme binge og sjukebinge tett ved bingene der oksene sto oppstallet samt samme skrape på hele arealet.
Flere forskningsresultater
Et sveitsisk pilot-studium i ni mjølkebesetninger viste at målrettede tiltak i besetninger med DD kan redusere omfanget betydelig, og i denne studien fra 33 prosent affiserte dyr til 14 prosent, mens andelen dyr med DD i besetninger uten tiltak økte fra 36 til 42 prosent.
En tysker foreleste om at ungdyra må holdes friske og bør introduseres til mjølkekyr som har et etablert regime for å kontrollere DD, i form av hyppig og rutinemessig kontroll og behandling i klauvboks.
Polske og britiske forskere konkluderte med at det er muligheter for å avle frem dyr som er mer resistente mot DD. På kort sikt vil gode og pålitelige registreringer fra klauvskjæring være til hjelp i besetningsarbeid og tiltak i den forbindelse. På lengre sikt vil registreringene altså føre til mer resistente dyr. Det er dermed flere grunner til å jobbe for at DD både blir oppdaget, diagnostisert, registrert og behandlet på rett måte. Uten data med god kvalitet til klauvindeksen blir det ingen genetisk fremgang.